blogg_nyttigafetter_1140x600.jpg

Dette fettet bør vi spise mer av

Mange av oss kutter fett i kostholdet fordi vi tror det er usunt. Men det finnes ulike typer fett –både usunt og sunt fett – og kroppen vår trenger de sunne fettsyrene.

Vi hører stadig at fett er en av de verste fiendene for kroppen vår, og mange velger derfor bort mat som inneholder fett. Men å kutte alt fett fra kosten er faktisk ikke bra. Det handler i stedet om å velge riktig type.

Noen fettsyrer er grunnleggende for en sunn og frisk kropp. Disse fettsyrene kalles linolsyre og linolensyre, og tilhører henholdsvis omega-6- og omega-3-fettsyregruppene. Disse må vi få i oss utenfra, altså fra mat, ettersom kroppen ikke kan produsere nok av dem selv.

Det usunne fettet

Forskjellen på det sunne og det usunne fettet er hvordan det oppfører seg i kroppen. Fettet du vil unngå kaller vi mettet fett. Dette fettet kan øke kolesterolet i blodet. Det finnes i «kosemat» som sjokolade og potetgull, i fete kjøttvarer som pølser, fete meierivarer som helmelk, rømme, fete oster, smør m.m. Fettet har en hard konsistens i kjøleskaptemperatur.

I dag spiser vi mer mettet fett enn hva Helsedirektoratet anbefaler, og vi spiser dobbelt så mye kjøtt som fisk. Innholdet av mettet fett bør begrenses til under 10 energiprosent.

En enkel måte å justere fettinntaket vårt, er å velge magre meieri- og kjøttprodukter og få i seg mer fisk og matoljer, som er gode kilder til flerumettede fettsyrer.

Transfett

Transfett, eller delvis herdet fett, kommer naturlig i små mengder i kjøtt og meieriprodukter fra drøvtyggere, men aller mest får vi det i industrielt produserte matvarer som et biprodukt under herding av planteoljer.

Transfett øker LDL-kolesterolet omtrent like mye som mettet fett, og reduserer i tillegg “det gode” HDL-kolesterolet. Kostholdet bør ikke inneholde mer enn en energiprosent transfett.

Det sunne fettet

Det sunne umettede fettet inneholder omega-3 fettsyrer som har flere viktige fysiologiske funksjoner. Du bør derfor sørge for at en stor del av fettinntaket ditt er i form av umettet fett.

Enumettet fett får du for eksempel fra kylling, oliven og olivenolje. Flerumettet fett får du når du spiser fet fisk som laks, ørret, makrell, sild, fiskepålegg og tran.

Helsedirektoratet anbefaler oss å spise to til tre fiskemåltider i uken, hvorav minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild.

Omega-3 for hjerte, hjerne og syn

Det er de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA som har en dokumentert effekt på helsen vår. EPA og DHA er godt for hjerte, hjerne og syn. Kroppen omdanner imidlertid begrensede mengder av vegetabilsk omega-3 (ALA) til EPA og DHA. Derfor er det viktig at kroppen tilføres omega-3-fettsyrene EPA og DHA gjennom fisk og sjømat.

Omega-6

Omega-6-fettsyren linolsyre er en essensiell fettsyre. Den er viktig for huden, slimhinnene og celleoverflatene, men også en viktig forløper for signalstoffene i kroppen.

Omega-6-fettsyrene finner vi hovedsakelig i planter og dyr fra landbruket. Planteoljer som soyaolje, maisolje og solsikkeolje har et spesielt høyt innhold av omega-6.

Forholdet mellom Omega-3 og Omega-6

I dagens kosthold er det ikke en utfordring å få i seg nok omega-6 fettsyrer. Snarere tvert imot, fordi innholdet av omega-6 har økt i mange typer mat, som kjøtt, egg og melkeprodukter.

Det bør være en balanse mellom omega-6 og omega-3 inntaket, fordi de konkurrerer om de samme reseptorene for opptak i kroppen. Ettersom vi i dag får i oss mye omega-6 anbefales det å øke inntaket av omega-3.

Kilder: Helsedirektoratet, NIFES, LHL

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vi respekterer personvernet ditt og deler aldri informasjonen din. Les mer her.

Vi respekterer personvernet ditt og deler aldri informasjonen din. Les mer her.